Bancroft and Ford: Alpha Male Bad Boy Billionaire Romance (105 page)

Julia rakt ut i sin seng, følelsen av forsinkelse i morgen. Hun rullet rundt og så på klokken. 8 kl. 08.00 For de fleste, som ikke kan sove i, men når hun hadde å komme opp på 5:30 til å være i arbeid etter kl. 07.00, den ekstra timer var ren luksus. Hun alltid sov så sent som mulig på hennes dager av.

Hun kledd til lukten av bacon og kaffe. Når hun gikk ned trappen, hun fant Alyssa og Dylan i kjøkken, spise frokost.

"Det er nok av bacon," Alyssa sa når Julia gikk i.

Dylan til, "og kaffe".

"perfekt." Julia stablet et par biter på hennes plate, som vant en liten bunke med egg ved siden av dem, og skjenket kaffe. Hun ble med dem på tabellen.

"Ooo, her er ett!" Alyssa sa. Hun pekte til en annonse i papir som ligger åpent på bordet. "Det er tre soverom."

Dylan slått hodet hans til å lese over oppføringen.

"Er du på jakt etter hus?" spurte Julia.

"Start til," Dylan sa. "Nå som jeg har en jobb, jeg kan jobbe på å komme oss ut på vår egen."

"Åh," sa Julia. Hun hadde blitt vant til å ha ham og Kylee rundt for de siste månedene. Kylee hadde blitt hennes favoritt yoga buddy og, selvfølgelig, Dylan og hennes  delte sine arbeid. Overraskende, hun følte en pang av tristhet forestille deg hva det ville være som når de var borte. "Vel, ingen rush eller noe."

"Hmm, dette kunne fungere", Dylan sa. Telefonen hans dinged, og han trakk den ut for å se på skjermen. "Uh oh." Han stod op og forlot rommet. De hørte ham tale et minutt senere.

"Du har gjort?" spurte Alyssa, hennes hånd som svever over Julia's plate.

"Ja, takk".

Alyssa ferdig rydde bordet som Dylan gikk tilbake på rommet.

"Vel, jeg er oppofret." Han kjørte fingrene gjennom håret hans. "Jeg har til å gå inn i arbeidet. Min pasient fra min kirurgi i går er at komplikasjoner."

"deprimerende, men du får en annen dag av," sa Julia.

"Nei, det er ikke den. Jeg skulle gå inn i Kylee's skole for ett av de karriere dag ting."

"Å nei," sa Alyssa. "kan du gå i senere eller noe?"

"Det var min kirurgi," sa han. "Jeg har til å fikse det som skjer. Det er altfor alvorlig til forsinkelse."

Julia trukket henne leppene til side i trodde. "Vel, hva hvis en sykepleier gikk i ditt sted å snakke til dem?"

Dylan ristet på hodet sitt. "Jeg kan ikke be deg om å gjøre det. Det er din dag, og du fortjener det."

"Det er ikke et problem. Jeg mener, vi snakker om hva, en time eller to?"

Han satt sitt skjegg i sin hånd og vurdert. "Jeg ville hate å rote til læreren's plan for dagen ved å avbryte. Er du sikker på at det er ikke en ulempe?"

"Ikke i det hele tatt," sa Julia. "Jeg ville være glad for å hjelpe deg ut."

Alyssa så ut fra Dylan til Julia med hevede øyenbryn.

"Du er en livredder." Han gav henne en rask klem og venstre på kjøkkenet, kalle tilbake til henne, "det er på 11. Rom 104. Takk!"

Alyssa krysset hennes armer og sat ved bordet. "sitt".

"Jeg har til dusj og få klar."

"har du tid. Vi trenger å snakke".

Julia helte en fersk kopp kaffe og satt over fra Alyssa. "Hva skjer?"

"Du. Dylan. Det er hva som skjer."

Julia nesten spyttet ut sine kaffe. "Hva? Det er ikke noe mellom oss." Men hun sjekker skylt og hun holdt sine øyne på henne krus.

"Han har følelser for deg."

"Nei, han ikke. Han kan ikke. Nei, jeg har en kjæreste, og en dag nå han kommer til å foreslå."

"Julia. Jeg forteller deg. Jeg har sett deg to. Og jeg skal fortelle deg noe annet." Hun wagged sin finger på hennes søster. "Du har følelser for ham også."

"Jeg ikke!" Hun hadde ikke bety for det å komme ut så tøffe, men etter hennes argument med Evan, hun ville føltes litt sensitive om emnet.

"Whoa," Alyssa sa. "Jeg er ikke forteller deg til å handle på det. Jeg vet ikke om han er klar til dato likevel. Husk at kvinnen han gikk ut med for noen uker siden? Fullstendig katastrofe. Han snakket om Melanie hele tiden."

"Hvordan vet du det?"

"Fordi jeg satt ham opp med en venn, og hun fortalte meg."

"Vel, du tar feil. Jeg er glad i Evan."

"Du tror du ikke er forelsket i ham og ha følelser for Dylan? Jeg forteller deg, fordi jeg tror du bør være forsiktig. Du har en god ting med Evan. Jeg ønsker ikke å se du klusser det opp eller involverer Dylan i noen kompliserte ting."

"Du at du ikke er den som har følelser for ham?"

Alyssa sammenknepne øyne ansiktet hennes. "ææææsj!, nei, han er som en bror. Det har aldri vært den typen kjemi mellom oss. Men du to… Hvis du ikke er forsiktig, det kan bli noe mer. Så vær forsiktig".

Julia nikket. "Jeg er. Evan og jeg har snakket om det."

"Vent, hva? Du snakket om dine følelser for Dylan?"

"Nei, nei. Evan overrasket meg på arbeid og funnet Dylan og jeg hadde lunsj sammen. Det er akkurat som med oss levende sammen og kjøre sammen, og nå hadde lunsj sammen, han ble litt sjalu."

Alyssa sitt hode i hendene hennes. "Se. Dette er hva jeg mener. Det er allerede kommet for langt hvis Evan er å plukke opp på det."

"Vel, jeg forsikret ham at jeg elsker ham, og bare ham. Det litt rystet meg, dog. Jeg har aldri sett ham sjalu før. Jeg ikke likte hvordan han handlet."

Som om hun hadde beordret ham ved navn, Julia's telefon dinged med en tekst fra Evan: "kom til døren."

"Hmm," sa Julia og gikk til fremre korridoren. Alyssa etterhengende bak.

Hun trukket åpne frontdøren og Evan stod på sin veranda, en bukett med blomster i hans hånd.

"For min kjærlighet," sa han, og overrakt blomster til Julia.

"Hvordan søtt!" Julia kastet sine armer rundt Evan's nakke. "Du vet hvordan jeg elsker tulips."

"Jeg gjør. Og du vet hvordan jeg elsker deg."

"Jeg gjør." Hun giggled.

"Ugg, dere er søte sickeningly," Alyssa sa.

"Hei Lyss," sa han. "Så, jeg tenkte vi kunne dra til sentrum og har en sen frokost, deretter vandre i street butikker for en bit? Jeg tok den dagen, slik at vi kan tilbringe den sammen."

"Åh," Julia's svar kom ut full av skuffelse.

"Åh?"

"Vel, det er nettopp det, og jeg spiste allerede, men jeg har ting å gjøre på 11".

"Hva?"

Alyssa tok blomster fra Julia. "Jeg legger disse i vann."

"Vel, Kylee har denne karriere dag på skolen og Dylan var planlagt å gå, men da han ble kalt til kirurgi. Siden jeg også på det medisinske feltet, Jeg tilbød å fylle i. Men vi kan gjøre lunsj og har hele resten av dagen."

Selv nikket absently. "Høyre, ok. Du vet, kanskje jeg skal bare gå inn i arbeid etter alle. Jeg har noen ting som jeg virkelig skal ta vare på i dag. Jeg vil snakke med deg senere." Han gav henne en peck på kinnet.

"Det ikke tar det så lenge, men!" Julia sa.

"Du bare gå, gjør det." Han trakk døren lukket, forlater henne mot solid tre.

Tårer stakk mig i hennes øyne og hun slått å finne Alyssa ser på.

"Som var dårlig," Alyssa sa.

"Jeg hadde håpet du ville si at det var ikke så ille som jeg trodde det var".

"Nei, det var dårlig."

"Hva skal jeg gjøre?"

Alyssa sjekket den gang. "Gå å bli klar. Gå ikke på skolen, da gå å se Evan på arbeid. Kanskje du kan gi ham lunsj".

"Ja, det er en god idé. Jeg vil ikke dra til sitt arbeid svært ofte. Takk!" hun kysset hennes søster på pannen og hoppet opp trappene for å komme på med sin plan.

Julia gikk rett inn på kjøkkenet og sett maten på telleren. Da hun slo voldsomheten i stolen og la hodet hennes faller til tabellen. Tårene tok ikke lang tid å komme.

Om morgenen hadde vært flott. Hun dukket opp på Kylee's skole og, selv om hun var i utgangspunktet skuffet faren hennes ville ikke være der, Kylee var begeistret over å se Julia. Hun hadde snakket om hennes jobb og barna var interessert nok til å be henne spørsmål om blod og sting.

Men etterpå, hadde hun stoppet ved en av Evan's favoritt fast food restauranter og plukket opp en stekt kylling måltid for dem. Hun gikk bort til sitt arbeid for å overraske ham, men han hadde ikke blitt glad for å se henne. Han hadde bedt henne om å forlate og hun ville knapt gjort det hjemme før hennes tårer brøt mister.

Det verste var, Alyssa var riktige. Hennes følelser for Dylan hadde vært økende over de siste månedene. Hun hadde nektet og overså det, men det var å bli klar til alle rundt henne. Selv mannen hun elsket. Hun var messing opp ting med Evan og ikke vet hva du skal gjøre med det. Og det faktum at han hadde slått så mener plaget henne. Hun hadde aldri kjent ham til å handle på den måten. Og hvis hun hadde aldri sett denne siden av ham, hva annet ikke hun vet om ham?

"Er du ok?"

Julia hoppet og så opp gjennom uklare øyne til å se Dylan ser på henne. Hun tørket bort hennes tårer. "Jeg er fin".

Han ga henne et vev og skyves inn i setet på tvers fra henne. "Vil du snakke om det?"

"Jeg tror ikke jeg kan. Det er kun forhold problemer. Ikke bekymre deg om det."

Han sa ingenting, men hans ansikt var fullt av bekymring og sympati.

"skolen ting var bra, men," sa hun.

"Ja? Var Kylee ok?"

"Hun var trist du var ikke der, men hun var glad for at jeg kom. Læreren var glad du sendt noen i ditt sted. Hun sa til takk. Og ungene syntes å like det."

"Takk igjen for å gjøre det."

Hun brukte vev til å tørke henne nese. "Hvordan er din pasient?"

"i live. Gjør det bedre nå. Hun hadde en hoster passform og trukket ut et par sting. Det gjorde ikke ende opp med å bli altfor alvorlig, men. Hun er alle satt nå med nye sting og en kraftig hoste mot tarmbevegelser."

"Det høres smertefullt."

"Jeg er sikker på at det var." De satt i stillhet, for et minutt, så sa han, "Har dette noe å gjøre med meg? Det bry Evan som jeg er her?"

"Jeg vet ikke. Han fikk en litt sjalu når han så oss til lunsj, men jeg tror ikke det er den virkelige problem."

"Hva er da?"

Hun ristet på hodet hennes. "Jeg trodde han var den ene. Jeg hadde ingen tvil."

"Og nå?"

"Jeg har sett en side av ham som ... vel, la oss bare si at nå har jeg noen tvil."

"Ikke gi opp på ham ennå. Du kan jobbe det ut."

Hun nikket. "Du er sannsynligvis riktig."

Foran døren åpnet, og de hørte fotspor, deretter en slump. Det skal ha vært Kylee kommer hjem fra skolen, men hun vanligvis løp å finne faren hennes og fortelle ham alt om hennes dag. Julia og Dylan stod op og gikk til stuen til å finne Kylee liggende på sofaen.

"Hva er galt?" Dylan spurt, og løftet henne boken bag fra skulderen.

"Jeg tror ikke føles bra." Hun sutret og la sin hånd på hennes mage.

Dylan satte sitt håndledd til hennes panne og så henne over. "Når ble du begynner å føle deg dårlig?"

"Jeg vet ikke. Etter fordypningen?"

"Ok, la oss få deg inn i noen pyjamas." Han plukket henne opp og sa til Julia, du har et termometer? Jeg tror hun har feber."

"At, jeg kommer til å få det."

Julia møtte dem et par minutter senere i rommet de delte. Etter opphekting termometeret under Kylee er tunge og venter, det les 101 grader. Hun viste Dylan og han hoppet inn i handlingen.

"Ok, lovebug, du ikke kommer ut av denne sengen. Ønsker du drue eller jordbær juice?"

"drue. Hvor er min bære?"

Julia plukket opp den rosa bear fra sin plass på nattbordet og overlot det til henne. "Jeg kommer til å få en fuktig vaskeklut."

"Takk," Dylan sa da han gikk forbi henne på sin vei til kjøkkenet.

Julia kom tilbake i noen minutter senere med fuktig vaskeklut og en skuffe. "Bare i tilfelle."

Hun satt i skuffen på Kylee's side og la vaskeklut på hennes panne etter hun hadde hatt noen av hennes juice.

"Er du sulten? Tror du at du kan spise noen kjeks?" Dylan spurt.

Kylee ristet på hodet og øynene lukket.

"Rest deretter." Han kysset hennes kinn.

De forlot rommet og lukket døren forsiktig bak dem.

"Det er et tonn kylling hvis du er sulten," sa Julia. Hun trodde hun ville spise i kveld.

"Takk," Dylan sa, men han virket stresset. "gjorde noe av det andre barn synes syk når du var der?"

"Ikke som jeg kan huske."

"Jeg håper det er ikke en influensa".

"La meg vite hvis hun trenger noe. Eller hvis du gjør."

"Jeg vil".

Senere den kvelden, etter Kylee hadde blitt gjort for å spise suppe og ta medisin, Julia var i seng og sov. Hun våknet til lyden av noen i bad, rennende vann i badekaret. Å finne noe må ha skjedd med Kylee, hun stod opp, rolig, så hun hadde ikke våkne Alyssa sove i neste seng, og gikk til badet. Tiden på henne pasientmonitoren klokke sa 2 a.m.

Kylee satt i badekaret, skjelver mens badekar fylt. Dylan kne over badekar's edge, justering av vann.

"Hva skjer?" spurte Julia, kvelende en uinteressert gjesp.

"beklager vi våknet du. Jeg er bare å få henne vasket opp".

Julia så biter av kaste opp i Kylee hår og elendig ser på ansiktet hennes.

"Åh nei, hun kastet opp?"

Dylan nikket.

Julia kom i deres soverom hvor sengetøyet satt i en haug på gulvet. Det så ut som noen gjorde det i skuffen og noen ikke. Hun balled arkene og tok dem ned til kjelleren for å vaske dem. Deretter tok hun skuffen ned og brukes verktøyet vasken for å tømme og rengjøre det.

Tilbake ovenpå, hun satt den rene skuffen ved Kylee's seng og sett på frisk ark. Ved den tid hun var utjevning avtalen tilbake ut, Dylan kom inn i rommet med et håndkle pakket Kylee. Hun hjalp ham få henne kledd i frisk pyjamas og hun børstet håret hennes mens Dylan sett tykke sokker på hennes føtter. Kylee med kløtsjen inne henne bære stramt.

De fikk henne tilbake i sengen og Dylan fulgte Julia ut når hun forlot rommet. Han skrapet på sitt ansikt. "Takk for all din hjelp. Beklager du hadde til å takle det."

"Jeg avtale med at hver dag," sa Julia, fryde seg stort over. "Det er noe av det jeg gjør."

"Og du gjør det godt." Han lukket øynene hans på hennes. Hans myk blikket og søte ord varmet hjertet hennes til hun måtte se bort fra ham.

"Jeg sulter," sa hun. "Er du sulten?"

"Jeg kunne spise."

De gikk til kjøkken og varmet opp et par biter av kylling fra tidligere. De stod ved siden av hverandre, Det skjeve mot teller mens de spiste.

"Du føler deg ok?" Julia spurt når de hadde fullført.

"så langt. Jeg har vært å ta ekstra C-vitaminer, men."

"Det er kanskje ikke for smittsom."

"kanskje".

De falt stille og fortsatt for et øyeblikk, den nynnende på kjøleskap de bare støy i rommet.

"Julia," sa han, så på henne igjen med at gjennomtrengende stare som gjorde hennes hjerte hastighet. "Du har gjort så mye for meg og oss i de siste par månedene. Det er ikke ord til å si hvor mye jeg setter pris på det. Jeg ikke fortjener det."

"Hva er du fortjener? Du har vært gjennom mye og jeg ønsket å hjelpe deg ut. Og jeg følte meg dårlig for hvordan jeg handlet når du først flyttes i."

"Du har gjort langt mer enn du hadde til."

"Jeg ville bare gjøre ting så bra som mulig for deg to".

"Du aner ikke hvor bra du har gjort det."

Julia skylles under vekten av hans blikk. Hodet hennes var summende. Han tok et skritt mot henne og lent seg nærmere. Han nølte, et spørsmål i hans øine. Hun svarte ved å gå framover og lukke avstanden mellom dem til deres leber rørte ved.

Han pakket armene rundt henne og trakk henne i nærheten som deres leber flyttet sammen. Hun følte seg så trygg og varm i hans armer som hun trykket på hennes munn hardere mot hans. Deres tunge glir frem og tilbake mellom leppene og  kroppene deres syntes å flytte på sine egne, gnisser mot hverandre som sine hender glidd under deres skjorter kjærtegne hverandres hud.

Hvert sted fingertuppene berøring føltes som en gnist av elektrisitet antennes i henne. Hun var varm over alt og ville ingenting mer enn å kjøle seg ned ved å ta skjorten hennes av. Dylan virket å lese hennes sinn og trekt på hennes t-skjorte til den sklei over hodet hennes. Hun hadde ikke bh og han flyttet hendene til cup sine bryster.

Han kysset henne nedover magen, og stoppet like over midjen hennes pajama bukser. Hans munn returnerte til hennes som han sklei sin hånd under hennes bukser til å røre henne. Hun sutret i nytelse og la hodet hennes faller tilbake. Han kysset langs nakken til hennes kjeve og hun fant hans leber med hennes.

Hun ville ha ham til å ta henne rett der på kjøkkenet. Men så snart hun innså dette, innså hvor dårlig hun ønsket å føle hans, tenkte hun av Evan, og pang av smerte som gikk gjennom magen hennes gjorde henne dra tilbake.

"Vent," hun pustet.

Han stoppet kysset henne og pustet tungt i hennes øre.

"Jeg beklager. Jeg kan ikke." Hun trakk ut av sitt tak og støttet bort fra ham. Hun kan fremdeles føle trykket på hans leber på hennes, den varme kroppen hans. Hun gikk bakover for å holde på ham til hun var gjennom døren. Han så på henne med et utseende av lengsel og forståelse.